Innen moderne livsstil er det vanskelig å unngå stress. Vi hører stadig om det, opplever det og prøver å håndtere det. Men hva er egentlig stress, og hvordan påvirker det oss? 

Stress kan beskrives som kroppens reaksjon på en situasjon som oppfattes som truende, utfordrende eller belastende. Det er en naturlig respons som mobiliserer kroppen for å takle denne situasjonen. Denne responsen, kjent som "kamp-eller-flykt" respons, aktiverer flere fysiske og psykologiske mekanismer i kroppen for å forberede oss på handling.

Kjennetegnene ved kamp- eller flykt-responsen

• Aktivering av det sympatiske nervesystemet: Når kroppen oppfatter en truende situasjon, sendes det en signal til hypothalamus i hjernen som aktiverer det sympatiske nervesystemet. Dette fører til frigjøring av stresshormoner som adrenalin og kortisol.
• Økt hjertefrekvens: Responsen medfører en økning i hjertefrekvensen for å pumpe mer blod og oksygen til musklene, slik at vi kan være klare til å kjempe eller flykte.
• Økt pustefrekvens og dilaterte luftveier: For å øke oksygenopptaket, øker pustefrekvensen, og luftveiene blir utvidet for å øke luftstrømmen til lungene.
• Økt blodtrykk: Kamp- eller flykt-responsen fører til en midlertidig økning i blodtrykket for å sikre at det er nok blod som transporteres til musklene og hjernen.
• Skjerpet sanseopplevelse: Syn og hørsel blir skjerpet i en stresset situasjon. Dette hjelper oss med å være mer oppmerksomme og raskere reagere på fare.

Denne responsen hjelper oss å håndtere stressende situasjoner på flere måter:

• Økt styrke og utholdenhet: Kamp- eller flykt-responsen gir oss midlertidig økt styrke og utholdenhet, som kan være nyttig hvis vi må kjempe eller flykte fra en farlig situasjon.
• Økt oppmerksomhet og skarphet: Den skjerpede sanseopplevelsen hjelper oss med å være mer oppmerksomme og fokuserte, slik at vi bedre kan vurdere situasjonen og ta raske beslutninger.
• Raskere reaksjonstid: Hjertefrekvensøkningen og økt blodstrøm til hjernen bidrar til å forbedre vår reaksjonstid, slik at vi kan handle raskt i en nødsituasjon.
• Mobilisering av ressurser: Ved å frigjøre stresshormoner som adrenalin og kortisol øker kroppen energinivået og mobiliserer ressurser for å takle den stressende situasjonen.

Det er viktig å merke seg at selv om kamp- eller flykt-responsen kan være nyttig i akutte stressende situasjoner, kan langvarig eksponering for stress og den vedvarende aktiveringen av stressresponsen være skadelig for helsen vår. Det er derfor viktig å håndtere stress på en hensiktsmessig måte og bruke teknikker for stressmestring for å opprettholde god fysisk og mental helse.

HPA-aksen i stressresponsen

Hypothalamus, hypofysen og binyrene spiller alle en viktig rolle i stressresponsen. Disse organene arbeider sammen som en del av den såkalte hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA) aksen.

Hypothalamus er en del av hjernen som er ansvarlig for å oppdage og tolke stressende situasjoner. Når den blir aktivert, sender den signaler til hypofysen. Hypofysen, som er en kjertel som er festet til bunnen av hypothalamus, frigjør deretter adrenokortikotropt hormon (ACTH) for å stimulere binyrene.

Binyrene er to små kjertler som ligger rett over nyrene. De produserer ulike hormoner, hvorav de viktigste i stressresponsen er kortisol og adrenalin. Når ACTH når binyrene, får det dem til å frigjøre kortisol og adrenalin i blodet.

Kortisol er et steroidhormon som hjelper til med å regulere metabolske prosesser og hjelpe kroppen til å håndtere stress. Det øker blodsukkernivået, hemmer betennelser og påvirker immunsystemet. Adrenalin, derimot, er et stresshormon som raskt øker hjertefrekvensen, blodtrykket og pustefrekvensen. Det forbereder kroppen på kamp eller flukt.

Sammen fører disse hormonene til kroppens fysiske respons på stress. De øker hjertefrekvensen, pustefrekvensen og blodtrykket, og mobiliserer energi og ressurser for å møte den stressende situasjonen.

Det er viktig å merke seg at denne stressresponsen er en naturlig og livreddende reaksjon på akutte stressende situasjoner. Imidlertid, hvis kroppen opplever kronisk stress over lang tid, kan den konstante aktiveringen av stressresponsen føre til helseproblemer. 

Ikke all form for stress er negativ. Kortvarig og moderat stress kan faktisk være nyttig da det kan forbedre ytelsen og motivasjonen. Dette kalles eustress. For eksempel, når vi beveger oss utenfor vår komfortsone, som å holde en presentasjon eller ta en viktig beslutning, kan stress hjelpe oss med å være fokuserte og energiske.

Men langvarig eller kronisk stress kan være skadelig for vår fysiske og mentale helse. Når kroppen opplever konstant stress uten tilstrekkelig avlastning, kan det føre til alvorlige helseproblemer som forhøyet blodtrykk, hjertesykdommer, søvnforstyrrelser, spiseforstyrrelser, angst og depresjon.